Jeg ble tipset om denne mannen av en kollega. Hun hadde hatt en så positiv opplevelse at hun ikke hadde lyst til å dra fra kontoret hans.
Jeg er riktignok fascinert av det «alternative», det metafysiske og det spirituelle, men selv jeg får en litt skeptisk magefølelse når jeg hører «håndlesing».
Likevel, når jeg merker skepsis og mistroiske tanker komme ulmende, prøver jeg å stille meg litt «utenfor», fri meg fra de allment aksepterte antagelsene, og se ting fra en annen synsvinkel.
En synsvinkel mest mulig fri fra de konstruerte «sannhetene» vi vokser opp til å tro på i plenum. (Dessuten viser nysgjerrigheten min heldigvis seg ofte å være sterkere enn skepsisen.)
Da høres det kanskje slik ut i hodet mitt:
Hendene våre er også en del av kroppen vår, som fungerer som en integrert helhet. Cellene våre består alle av energi. Tankene våre består også av energi. Det er relativt logisk at energistømmer som fungerer i det samme helhetlige systemet, påvirker hverandre og egentlig er en og samme energi.
Er det da helt utenkelig at energi skapt av tankene våre og opplevelsene våre kan manifistere seg fysisk i eksempelvis hendene våre?
Kanskje, kanskje ikke… Nå sier jeg ikke at det er slik dette faktisk fungerer, for det har jeg ikke satt meg inn i, men det kunne iallefall vært et plausibelt resonnement som jeg kan forholde meg til.
Når det gjelder den konkrete analysen, dreide den seg veldig konkret om selve håndflaten – mer enn jeg kanskje hadde forventet. Jeg hadde på forhånd antatt at selve håndanalysen bare var ett av flere verktøy Kundan ville bruke for å sammenfatte en «profil» av meg.
At øvrig kroppsspråk, ansikt, øyne og øvrig input til meg i større grad ville bli observert. Men det virket som om det virkelig var avtrykkene av hendene mine som talte til Kundan. Og jeg må innrømme at jeg var positivt overrasket over hvor treffende lesningen hans var.
Nå sies det jo ofte at man har en selektiv oppfattelse og at man alltid vil finne mening og sammenheng der man vil osv. Dette blir ofte brukt som et motargument i sammenheng med mange typer åndelige, «overnaturlige» eller «alternative» praksiser. Og i prinsippet er nok det helt riktig.
Mitt fokus har likevel ikke vært å plassere denne mannen i bås som enten geniuin eller falsk, eller å bedømme hans kredibilitet på noe som helst vis. Jeg har kun vært opptatt av hva jeg selv kunne få ut av et slikt møte.
Det blir litt som med medisin. Er det en placebo-effekt eller et helt konkret, fysisk virkestoff som gjør at man blir frisk? For de som driver forskning og vitenskap så ser jeg at det er signifikant å skille de to, men for den som er syk, er det kanskje ikke så relevant?
Så hva får man ut av en håndanalyse? Hva bidrar det med?
Jeg tror vi i dag er så ytre fokusert at vi kanskje mister forbindelsen med vårt indre. Verden rundt oss er så visuell, bråkete, rask og hektisk at samtlige sanser har mer enn nok med å følge med med på det som skjer der ute. Innsiden vår, kroppen vår, følelsene våre henger bare med, på slep. Mister vi noe viktig da? Hvis vi mister kontakt med innsiden vår og følelsene våre, mister vi ikke også litt grep om «hvem vi er», hva vi tror på, hva vi egentlig ønsker oss mest, hva som dypest sett betyr noe for oss?
Dersom vi blir mer og mer fjernet fra vårt indre, vil ikke det også bety av vi etterhvert kjenner oss selv dårligere? Kan dette igjen gjøre relasjoner til andre vanskeligere?
Og hva med kjærligheten til oss selv? Er det ikke betydelig vanskeligere å knytte en kjærlighetsrelasjon til noen du ikke kjenner? Hva med reaksjonsmønstrene våre? Hvordan håndterer vi stress, sorg og vanskelige utfordringer?
Hvordan skal vi vite hvilke ressurser vi har og kan bruke på en god måte, dersom vi ikke har tatt oss tid til å kjenne på disse i oss selv. Vet vi hvilke ressurser vi har? Vi tar de kanskje frem, ubevisst, når vi havner i en vanskelig situasjon, men dersom vi bare haster videre uten å ta oss tid til å reflektere over hva som skjedde, så har vi ikke egentlig bevisstgjort oss selv omkring ressursene vi faktisk sitter på.
Resultatet fra lesningen var i stor grad bekreftende for meg, noe jeg innerst inne også hadde håpet på. Det første jeg fikk beskjed om var at jeg hadde «holdt for mye kjeft i livet» og at jeg tross alt var «kommet hit for å prate». Tipper de fleste av mine bekjente kjenner meg godt igjen i akkurat det.
Han gikk også mer detaljert til verks i å se på relasjoner til foreldre, spor fra barndommen og livsveien min videre, hvor han var veldig konkret i angivelse av årstall og alder for viktige veiskiller og hendelser.
De store, skjellsettende hendelsene som i størst grad har formet meg og livet mitt var tydeligvis synlig i mine håndavtrykk. Så jeg tror nok Kundan har rett når han sier at «hendene lyver aldri»…
Basert på denne opplevelsen, vil jeg absolutt anbefale dette til dem som er nysgjerrige på seg selv og livet sitt. De som trenger et dytt, en bekreftelse, et innsyn fra en «upartisk» person som forteller deg hva hendende dine ærlig viser…
——
Sjekk ut gratisheftene mine
– med tips og inspo på veien mot en friskere hverdag!
Du finner dem her
——
Bli med på online-kurs:
Helserevolusjon
Hvordan ta ansvar for egen helse i en moderne verden?
Lær mer om ernæring, fordøyelse, hormoner, mineralbalanse, epigenetikk, stressmestring og hvordan du kan støtte kroppen naturlig!
Les mer her!
tankekilden.wordpress.com 